Tid for Landskytterstevne igjen. Som andreårs senior hadde jeg blitt litt mer stabil på stående skyting og klarte å unngå de fleste bommer, enere, toere og treere. Eneste ambisjon for årets LS var å gjøre det bedre på baneskytinga sammenliknet med fjorårets. Vi hadde vært et par uker på hytta på Vestlandet før både jeg, brødrene og mamma reiste østover. Mamma ble med fram til Hardangervidda og hoppet av der for å gå på fjelltur de neste dagene. Vi andre fortsatte østover og ankom en skyttercamp like utenfor Elverum utpå kvelden. Pappa hadde ankommet der med sin nyeste investering: En camping-ombygd Toyota Hiace. Vi fant fram forteltet og fire hoder brukte ganske lang tid på å finne ut av hvordan dette skulle settes opp. Vi klarte å knekke koden til slutt, så vi fikk opp «inner-forteltet» som ekstra soveplasser da det bare er plass til max to inne i bilen.
Dagen etter ble det tur til skytebanen på Terningmoen. Litt utpå dagen skulle jeg i ilden på 200m-banen. Var fint vær da vi ankom, men begynte å bli skyet utover. Hadde ordna meg klar og var på tur i retning oppropsteltet da skyene tydelig ble mørkere. Fikk registrert meg ved oppmøtet og satt i teltet da jeg hørte at en regnskur kom. Den tok seg opp i styrke i det forrige lag hadde fullført sin skyting, og det kom også en skikkelig vindkule. Virket som det var rett før teltet holdt på å fly av sted. Vi ble sluppet inn på standplass da ting roet seg litt, men det var kaos i grava. Flere av skivene hadde blåst av rammene. Antar det ble 20-25 minutter venting mens gravmannskapet jobbet iherdig med å få opp nye skiver. «Da har mannskapet i grava byttet skivene og fått på seg redningsvestene, så da kan vi starte skytinga» sa standplassleder. Tror ikke jeg ble så stresset av omstendighetene, ble likevel «OK minus» på de tre seriene. 48, 38 og 44 poeng på liggende, stående og knestående. Oppturen kom på «grunnlaget», der klarte jeg å dra av tre brukbare stående skudd. Fikk 95 poeng, som ga 225 poeng totalt. Helt i grenseland for premie i klasse 3, men over middels resultat for min del.
Etter skyting og tur tilbake til bilen med utstyret gikk jeg tilbake til arenaen. Ble en vaffelplate inne i matteltet. Til dags dato har jeg ennå ikke smakt noen vafler som var bedre enn disse. Ble flere vaffelplater de neste dagene.
Dagen etter var de fleste andre i ilden på banen eller i feltrunden, jeg var mest bare bærehjelp. Sjekket resultatlistene og så at jeg fikk lite sølvbeger på baneskytinga – med ett poengs margin. Var en dag å kverke før flere av oss skulle i ilden igjen. En slektning tok oss med på en bilttur rundt omkring i Elverum og omegn, ellers «lite å melde».
Så var det tid for feltskyting. Fikk være alene da andre var i ilden samtidig. Minneskytinga på starten av runden gikk ikke mer enn middelmådig. Ble ikke så mange treff på de forskjellige holdene etterpå. 2, 3 eller 4 treff. På ett av holdene begynte jeg å gruble på om jeg hadde sendt hele serien i feil skive. Felt-skivene er satt opp i grupper av fem med nummerskilt over midterste skive i hver gruppe. Jeg hadde skive 18, men hadde sannsynligvis siktet på en nummerert skive – men feil nummer, sannsynligvis 28, 23 eller 13. Fikk null treff, og overhørte at de som noterte resultater nevnte ordet «skivebom». Må ha vært meg. Tenkte på den gangen i 1996 der jeg sendte to skudd i en naboskive som ikke var i bruk. 230 poeng som kunne blitt 250. Å ende som bunnfyll på resultatlista stod jeg ut med, verre var det å få en brutal mengde grov kjeft i etterkant av skytinga. Flaks at jeg gikk alene denne gangen. Siste hold på feltrunden ble heller ikke det store. 12 treff totalt. Hadde to muligheter igjen til å berge æren: Stang- og felthurtigskyting. Fikk tørrtrent litt på kjappe avtrekk og ladegrep i forkant av skytinga. Ble 8 treff på første hold og 6 på siste. Beste Stang-resultat så langt i skytekarrieren. Felthurtigskytinga ble så som så, fikk knerta de tre figurene først etter 23 sekunder og fem skudd. Sannsynlig premie på Stangskytinga i alle fall, slapp å komme tomhendt fra feltrunden. Burde fokuseres mer på å holde korrekt skive framover.
Morgenen etter var min eldre bror i feltrunden, jeg var med som bærehjelp. Da vi kom til felthurtigskytinga var det en del venting, mener det var tekniske problemer som var årsak. Da de kom i gang igjen fikk jeg sett mange klasse 1-skyttere i aksjon før det var broderns tur. Varierte sterkt i tempo. Noen kjappe nedsprang, noen trege nedsprang. Var ikke mange som klarte å treffe alle figurene med de seks skuddene. En tok seg tid til å feste reima før han la seg ned for å skyte. En annen skjøt stående.
Etter runden ble det å pakke ned alt av utstyr og legge ut på turen vestover igjen, vi var framme på hytta i Masfjorden noe over midnatt.