Landsskytterstevnet: Memoarer fra 1999, Evje

Det er Landsskytterstevne-tid igjen. I år var jeg påmeldt med AG3, men valgte å droppe det da det har vært altfor mange spillejobber og for lite tid og motivasjon til trening og forberedelser. Fikk smettet inn en treningsøkt på Vemundvik-banen, men innså fort at jeg ikke er i skyteform og har mye å jobbe med. Ikke verdt å ta turen når jeg risikerer jumboplass.

Å skrive ned memoarer fra tidligere LS har jeg fortsatt med, denne gangen presenterer jeg mine opplevelser fra LS i Evje i 1999. Et artig LS – ikke på grunn av skytinga, men alt annet som foregikk.

Sørlandet denne gangen. Litt blandede følelser, forventninger og forhåpninger for dette LS. Dette var mitt første år som senior, resultatene så langt hadde variert fryktelig med alt fra knapt 200 til nærmere 230 poeng. Jeg skjøt i klasse 3, men hadde null stabilitet på stående skyting. Hvert stående skudd kunne bli alt mellom bom og innertier. Samtidig visste jeg at vi ville få selskap av en langhåret «frik» og dattera som også skulle delta på LS. Det ble jo knallsuksess i 1996. Opphavet, brødrene og meg dro fra Vestlandet en formiddag etter en del venting. Turen gikk via Odda og Haukelifjellet, men begynte å bli sent da vi nærmet oss Setesdalen. Ble overnatting i ei shabby campinghytte før vi dro videre sørover i retning Evje. Vi fikk en kurant skyttercamp-plass bak Otrahallen – et område i skyggen mesteparten av dagen.

Utpå kvelden dukket «de to langhårede» opp og etablerte seg med Polar-vogna like ved siden av oss. Jeg og min eldre bror ble invitert med på en tur til Evje sentrum. Vi svingte inn ved et utested, men der var det ikke mye liv, til tross for at det var fredag kveld. Vi dro til et festtelt som var satt opp i nærheten, men var ikke særlig liv der heller. Da satte vi kursen nordover Setesdalen, det måtte jo være et sted med liv et eller annet sted…? Vi svingte inn i Byglandsfjord sentrum og spottet en utepub som var mettet med folk og med livemusikk av en trubadur. Tok ikke mange minuttene fra vi ankom til to damer røk i tottene på hverandre – og flere og flere folk av begge kjønn hang seg på slåsskampen. Helt surrealistisk, hadde ikke vært vitne til slike masseslagsmål før. I følge lokale folk var det ikke et uvanlig fenomen. Vi konkluderte med at damene kranglet om oss tre som ankom rett før. Vi to som ikke kjørte tok en pils eller to der, og vi returnerte til Evje først nærmere stengetid kl 0200. Krøp i posen med et stort smil. Dette må ha vært den artigste dagen i LS-sammenheng noensinne!

Fikk høre dagen etter av de gjenværende at en viss far ikke var særlig fornøyd med at de to som skulle skyte bane i dag var ute til langt på natt i går kveld. Noen må ta alt så inni granskauen seriøst, er ikke snakkk om å ha det morsomt. Niks! Min eldre bror og den «eldre langhårede» gjorde noe under snitten på bane. Tror ikke noen av dem tok det særlig tungt. Utpå ettermiddagen tok vi alle en tur til en go-kart-bane for å prøve noen runder. Gikk unna i svingene. Utover kvelden dro vi til festteltet i nærheten av Evje sentrum. Jeg fikk jobben som kveldens sjåfør. Traff samme trubadur som spilte kvelden før i Byglandsfjord. Slo av en kjapp prat med ham da han hadde spillepause. Etter hvert dro vi på en liten rånetur innom Evje sentrum før vi tok kveld. Ikke mye som var verdt å nevne fra neste dag, annet enn at de som skjøt bane dagen før skulle på feltrunden denne dagen. Fulgte dem rundt. Ble en ganske lang spasertur gjennom hele feltløypa.

Så var mandagen her, og flere skulle i ilden, deriblant meg på banen. Klarte ikke å finne noe som helst ro. Et par niere på første liggende serie, så var det tid for utfordring nr 1: Stående serie. Ikke sjans til å holde våpenet i ro og trekke av noenlunde innenfor svarten, gikk virkelig i «hytt og gevær». Tror jeg fikk ca 30 poeng på den serien, inklusiv en ener. Resten var ikke så mye å tenke på, egentlig. Utfordring nr 2, de tre stående skuddene på grunnlaget, gikk omtrent samme vei. Knestående og liggende noe bedre. Endte opp på bunnfyllplass – 204 poeng. Pappa var noe mer fornøyd, han fikk 226 poeng. Det mente han burde holde til premie. Utpå ettermiddagen dro vi innom sentrum og så en stund på såkalt «katapulting» – omvendt versjon av strikkhopp der man ble ankret til bakken, strikken spent opp i mobilkran og deretter løsnet i god fart opp i lufta. Hadde vært morsomt å prøve, men de tok seg godt betalt; 400 kr pr tur.

Allerede dagen etter var det tid for feltrunde. Begynte mindre bra på minneskytinga; ble en skjev serie med noe spredning. 51 poeng, ikke nok for premie. Observerte en plakat med Hans Kristian Wears skryteskive med seks innertiere som hang ved siden av anvisningsplass. «LÆR AV MEG! SEXCENTRUM». La også merke til dialekta til han som leste opp skuddverdiene, regnet med han var fra øvre Setesdal. 789 ble lest opp “sjeu, åtta, nei”. Utover runden ble det flere gode serier, også de to knestående holdene. Endte opp på 25 treff, som burde holde til premie. Så på gjenparten av skytekortet at 25/10 treff var korrigert til 26/9, uvisst hvorfor. Ett treff ekstra sier man ikke nei til. Så var det tid for den artigste delen: Stang og stuper. Ble altfor stresset på Stangskytinga og fikk bare 8 treff totalt. På stuperen traff jeg de to første, men tømte magasinet i den siste figuren uten at den falt. Lurte fælt på om det var noe problem med elektronikken på den siste figuren da det var flere andre som slet med å treffe den. La ikke inn noen protest, tror ikke den hadde blitt tatt til følge uansett. Min yngre bror skjøt Stang og stuper senere på ettermiddagen. På stuperen var han meget kjapp på de to første figurene, men tømte også magasinet i siste figur uten treff. Må være noe med den skiva …

Onsdagen bestod mest bare av å følge med på andre som var i ilden, og hente ut premien på feltrunden. Fikk stort sølvbeger, samme som på banen i 1996. Var bærehjelp på pappas feltrunde. Ble en heller laber feltrunde, men sannsynligvis premie på Stang og stuper for hans vedkommende. Dagen etter ble det å dra på utstyrsshopping i salgsbodene på arenaen. Vi gikk oss også på at Color Line hadde meget rimelige priser på dagstur over til Hirtshals fra Kristiansand, de fleste av oss tenkte oss dit. Vi dro til Kristiansand på kvelden og overnattet der, i leiligheten til en bekjent. Tidlig på fredagen dro alle bortsett fra pappa over til Hirtshals med båten «Silvia Ana». Pappa foretrakk å bli igjen i Kristiansand og tråle bygatene der. En del øl og annet snacks ble handlet i taxfree-butikken om bord. Over på dansk side ble det å ta turen innom diverse butikker og besøke Nordsømuseet. Returen var på ettermiddagen, og noen av oss hadde med «noe» over tillatt kvote med øl. En viss langhåret frik måtte ty til sang for å tiltrekke oppmerksomhet da han så en tollbetjent i grønn sone som kikket skeptisk på noen av oss. Vi klarte oss gjennom uten å bli tatt.

Siste dag var det mest bare å pakke ned hustelt og utstyr og dra til arenaen for å få med oss kongelaget. Ingvar Brohaug ledet med to poeng etter innledende, og ble ikke uventet skytterkonge. Så ble det en lang kjøretur nordover for en far og tre sønner. Ble kveld da vi passerte østsiden av Mjøsa og jeg sov gjennom hele Østerdalen. Våknet på Kvikneskogen noe over midnatt, da var de to i framsetene bekymret for nesten tom dieseltank og uvisst hvor langt det var til neste stasjon. Det ble kjørt så økonomisk som overhodet mulig. På Kvikne dukket det heldigvis opp en Statoil-stasjon og det ble svingt inn og fylt 57,7 liter diesel på en tank som i følge manualen tar 60 liter. Nærmere dieseltørr går det ikke an å komme. Først kl 0600 kom vi heim.

Nok et meget minneverdig LS. Ikke nødvendigvis på grunn av resultater, men alt rundt som ikke var relatert til skyting. Greit at det går an å finne på andre ting innimellom slagene på standplass. For enkelte (les: opphavet) utgår slike morsomheter fullstendig. For andre er det en selvfølge at man skal ha det artig og ikke ta alt så seriøst. Det siste burde være den gjeldende holdninga for alle!