En lite trivelig hendelse under russetida

Natt til torsdag 4. mai 2000

Jeg kom til meg selv igjen på tur ut av en bil, opp ei trapp og gjennom ei inngangsdør. Surrete, men bevisst. Viste seg at jeg var heime hos en kompis, to-tida på natta. I hodet gikk åpningsriffet av Blink-182s låt «Wrecked Him» på repeat. Russedressen ble vrengt av inne på et vaskerom. Jeg ble fulgt ned i kjellerstua, der var det redd opp på en sovesofa. Det var satt ei bøtte ved siden av. Jeg sovna fort.

Så, hvorfor havna jeg her? Tok det såpass av?

Hadde heldagsprøve i systemutvikling den onsdagen, så jeg tok det med ro kvelden før. Usikker på hvor jeg skulle denne kvelden. Var i starten på russetida i 2000. Hadde ikke planer om å ta helt av, måtte prøve å beholde fatninga og pengebeholdninga sånn noenlunde utover de 17 dagene i rødt.
Satt og slappet av på hybelen da en kompis kom innom. Ble et par øl og prat om det ene og det andre – også ting som hadde gått vesentlig inn på meg. Var ikke lenge siden at bandet jeg spilte i ble lagt ned på de andres initiativ, og de fortsatte med en annen frontfigur. Følte jeg hadde blitt outa og erstattet, kompisen min ble litt irritert av mine utsagn og mente at deres nye band ikke var det samme som det forrige. Var ikke mye støtte å få der. Ekle følelser kom fram og tok over, hadde egentlig ikke lyst til å finne på noe denne kvelden. Han ville svært gjerne ha meg med ned mot byen. Noe nølende ble jeg med ham etter hvert.

Endte opp på vorspiel på hybelen hos min bror like ved sykehuset. Var noen folk der. Kompisen min var ikke så lenge, han dro etter en halvtimes tid. Det ble ordnet dram og jeg fikk smake på stoffet: San Francisco-likørmiks, appelsinjuice og heimbrent. Var da ikke så aller verst. Ordnet meg en selv, den gikk ned. Ordnet en til etter hvert. Merket da ikke så mye, utrolig nok. Ble nok en øl også mens vi satt der. Meget mulig det ble enda en dram. Folk forsvant etter hvert, det samme gjorde jeg. Hadde ikke noen å henge med, men gikk i retning Snippen. Så en del medruss der. Viste seg at de var på tur mot After’n, så jeg slo følge. Kom i prat med ei Nauma-russejente med russenavn «Dahls», vi gikk og pratet på veien bortover Carl Gulbransons gate. Trivelig. Var en bra ansamling med folk utenfor After’n og jeg mistet «Dahls» av syne. Skal jeg inn? Skal jeg la være? Stod i inngangskø en stund, men begynte å bli surrete nå. Rotet i lommene, var ikke sikker på om jeg hadde cash nok til å betale inngangen. Gikk ut av køa igjen. «Asle!!» ropte en stemme like ved. Kompisen min huket tak i meg.

Det var det siste sikre minnet på tre-fire timer. Klisterhjernen hadde fått «memory corruption», eller blackout på godt norsk. Hadde noen glimt av lyden av en spilleautomat, en sint mann og å være på et ukjent sted.

Våknet dagen etter på sovesofaen i kjellerstua hos kompisen etter noen timer søvn. Fikk låne noen klær som jeg fikk på meg, og fulgte på til busstoppen og ombord på bussen til Namsos. Hadde det slett ikke bra, dette måtte være minimum fjerdegrads hangover. Bigbang-låta «Wild Bird» gikk gjennom hodet mesteparten av turen. Var ikke noe opplegg på skolen denne dagen, mest selvstudium pga heldagsprøve igjen i morgen. Jeg gikk ned i kantina og kjøpte noe drikke og en baguett, men klarte ikke få i meg mer enn halvparten av baguetten. Kunne ikke huske å ha hatt så mye ull i kjeften før. I løpet av dagen begynte Blink-182s «The Party Song» å rulle i hodet. Fikk i alle fall stiftet kjennskap med begrepet fylleangst.

Har senere fått høre resten av historien fra kompisen:
Jeg hadde fulgt ham bortover til Shell Østre og inn. Var nok der jeg hørte lyden av spilleautomaten. Jeg hadde gått på do og blitt der … lenge. Nærmere 20 minutter, da ble han bekymret, banket på og fikk kontakt med meg. Jeg hadde visst spydd nesten over hele gulvet der inne. Han geleidet meg utenfor inngangsdøra og ba meg bli værende der for så å ordne opp med en meget forbanna og arrogant fyr bak kassa. Han prøvde å vaske det han kunne, men fyren bak kassa ble ikke fornøyd og han måtte likevel betale noen lapper i erstatning. Regner med at jeg på det tidspunktet hadde innsett hvor mye faenskap jeg hadde stelt i stand og fant ut det var best å stikke av. Hadde sjanglet mot Snippen, hvor en politipatrulje hadde spottet meg. Kompisen hadde sett etter meg en stund og så meg bli plukket opp. Han fikk stoppet dem og forklart ståa og avverget at jeg ble kjørt til fyllearresten. Tilstanden min ble tydelig verre på kort tid, dermed dro de til akuttmottaket på sykehuset. Regner med det må være minnet av det ukjente stedet. Tanta til kompisen var på vakt og fikk lagt meg inn og sjekket av helsepersonell, de konkluderte med at jeg bare trengte å få sovet ut rusen. Jeg sov et par timer der og ble sjekket jevnlig. Litt utpå natta ble jeg med kompisen og hans mor heimover til dem.

Kvelden den 4. mai var jeg fortsatt ganske dårlig. Måtte likevel forberede meg litt til ny heldagsprøve. La meg tidlig og stod opp i rett tid fredag morgen. Merket det under frokosten at jeg bare klarte å spise halvannen brødskive før jeg plutselig ble stappmett og umulig kunne spise noe mer. Kom meg nedover til Gymnaset og gjennomførte heldagsprøven i matematikk 3MX. Dro utover til Flatanger for helga for å slappe av ytterligere. Også på lørdagen klarte jeg ikke spise så mye som ellers. Du vet du har drukket altfor mye når kroppen fortsatt ikke har kommet til seg selv igjen over to døgn senere.

Endte opp med å svi av store deler av budsjettet på denne fyllekula av dimensjoner på «gebyr» for vask, skyss osv. Var bare en ting å gjøre resten av russetida: Ta det med ro. Drakk svært lite de neste par ukene, var nesten bare natt til 17. at jeg smakte på noe sterkere enn øl. Etter russetida ble det null alkohol i fire og en halv måneder i strekk.

Hele denne hendelsen har satt dype spor av skam og selvforakt, kunne ikke fatte at jeg kunne skape såpass mye trøbbel. Har aldri tilgitt meg selv i etterkant. Har vært en og annen episode av litt for mye dram på en gang i årene som kom, men da har det ikke fått noen følger i nærheten av dette. Prøver å være litt bevisst på egen tilstand etter noen øl eller drinker. Er balansen redusert? Er talen snøvlete? Er synet uklart? I så fall kutter jeg ut drikkevarene og ordner meg vann eller brus eller annet uten alkohol. Dram med appelsinjuice er jeg fortsatt svært skeptisk til.