Det er på tide å publisere nok en LS-historie. Denne ble nedskrevet for noen år siden og viser litt mer av de ikke fullt så lystige opplevelsene fra skyteturene i oppveksten – sammenliknet med 1996 og 1999.
Denne gangen var Landsskytterstevnet på Vestlandet. Det passet fint siden de fleste av oss ferierte på hytta i Masfjorden, en times kjøring nord for Bergen. Delegasjonen fra Sørflatanger skytterlag bestod denne gangen av meg, brødrene og pappa. Ingen utenfor familien denne gangen. Vi hadde vært et par uker på hytta da pappa ankom noen dager før første skyting lørdag. Som i 1994 tok vi turen innover til en skytebane ikke langt unna for trening og innskyting. Under forberedelsene fiklet jeg med eska med hullkorn og presterte å miste ett i gresset på bakken uten å klare å finne det igjen. Angsten grep tak i meg der og da. Ett hullkorn på avveie var nok til å trigge fars raseri om han oppdaget det. Var vanskelig å finne roen til innskytinga med den frykten konstant gnagende i hodet: “Vær så snill, ikke let etter 4,6-16-kornet!!”
Altfor tidlig lørdag morgen dro jeg og pappa i vei til Førde. Han skulle skyte felt og jeg skulle skyte stang og stuper morgenen etter. Vi kom tidsnok til ferja over Sognefjorden og var i god tid ved feltoppropet. Jeg var bærehjelp for pappa på feltrunden. Han satset på AG3 på Stangskytinga, men ble ikke noen suksess med 11 treff totalt. Som vanlig hadde han en unnskyldning på lur; denne gangen var det at Stang-holdene stod på maksimal avstand og dermed var lite AG3-vennlig. Utpå kvelden foreslo jeg å kjøre sightseeing-tur utover langs sørsida av Førdefjorden mot Askvoll og svinge utover mot Leknes, stedet der jeg har etternavnet mitt fra. Vi dro dit og parkerte senere bilen ved en avkjørsel noen kilometer unna for å ta kveld.
Noe kvalitetssøvn ble det ikke, liggende på tvers over baksetene i Caravelle’n. Fikk i alle fall noen få timer på øyet før jeg skulle i ilden på morgenkvisten. Jeg var blitt klasse Junior i år og kunne dermed delta på Stang- og felthurtigskyting. Hadde ikke prøvd dette før. En mengde håpefulle Junior-skyttere møtte opp tidlig på morgenen, men opplegget var dårlig organisert. Ble en del venting før jeg omsider kunne entre standplassen for Stangskyting. Klarte å dra i vei ni skudd på første hold og åtte på det andre, men det ble ikke mange treff, sju totalt. Måtte se meg akterutseilt av mange andre som fikk flere treff enn meg. Etterpå var det tid for felthurtigskyting. Litt fomling på nedspranget og litt stressa skyting, måtte bruke to skudd for å få ned den siste figuren. 17,62 sekunder, ble nok ikke premie her heller. Likevel var det artig å få prøvd seg. Etter nedpakking av utstyr var det ikke stort mer å gjøre denne dagen, så vi dro tilbake til hytta i Masfjorden igjen. Fortsatt med ett hullkorn for lite i eska.
Nok en gang ble det en altfor tidlig avgang fra hytta mandag morgen. Denne dagen var det jeg, min yngre bror og pappa som skulle i ilden. Jeg skulle ut på feltrunden, de to andre skulle på banen. Hadde såpass god tid at jeg var innom salgsbodene på arenaen først. Fikk kjøpt et nytt 4,6-16-hullkorn, gikk tilbake til bilen, fant diskre fram hullkorneska og la det på plass. Skuldrene senket seg umiddelbart da, nå kunne jeg kanskje finne roen før feltrunden. Som i 1996 fikk jeg gå alene og uforstyrret. Begynte bra på minneskytinga. Gode avtrekk på de tre knestående skuddene på serien, det gjorde at jeg var roligere på de tre påfølgende liggende skuddene. Ble 57 poeng, et meget pent resultat. Klarte å beholde roen på selve runden, også på de to knestående holdene. 27 treff. Etter at alle var ferdige dro vi tilbake til hytta igjen for en skytefri dag før neste økt onsdag til fredag.
Begynte å bli rutine med brutalt tidlige avganger fra hytta nå. Måtte jo bli slik når en av oss hadde oppropstid i 10-11-tida, pappa alltid beregnet altfor mye tid til forberedelser og at veien til Førde var ca 140 km og en ferjekryssing. Jeg var først ut denne dagen på banen. Vanskelig å se for seg knallsuksess som i fjor. Var jo kommet i klasse Junior og måtte skyte knestående i tillegg til liggende. Lå helt på enden med skive 30; nå burde det ikke være mulig å skyte på feil skive. Ble satt skikkelig ut av en skjev første liggendeserie på 46 poeng – fire niere til venstre. Var nesten bare å innse at løpet var kjørt nå; “game over”. Skulle dette bli premie måtte jeg holde alle knestående skudd i tieren, noe jeg anså som lite realistisk. Klarte å rette opp inntrykket litt med 48 på knestående og 50 på andre liggende. Ble litt armskjelv på kne-skuddene på de siste ti, ble 94 der. 238 poeng. Bedre lykke neste stevne og på samlagsskytinga om to dager. Dagens lille lyspunkt var å hente ut feltpremiene: Lite sølvbeger på feltrunden og medalje på minneskytinga.
Resten av dagen gikk med til å følge en av de andre på felten. Vi dro til skyttercampen på kvelden, parkerte bilen på en ledig flekk ved bangsundingenes campingvogn og satte opp et fjelltelt rett utenfor. Var ikke en eneste vakt eller funksjonær å se, så vi tok sjansen på å snike til oss en “gratisplass”. Jeg og brødrene satt i campingvogna og spilte kort med to jevnaldringer fra Bangsund og Namsos til godt utpå kvelden.
Torsdagen bestod nesten bare av å følge med på min eldre brors baneskyting, samt litt utstyrsshopping i salgsbodene på arenaen. Ble nok en gang kortspilling i bangsund-vogna utpå kvelden, denne gangen poker uten pengeinnsatser. Bangsundingen fikk royal flush i spar på første runde – trodde seriøst ikke det var mulig. Han kunne cashet inn godt om vi hadde spilt om penger.
Tidlig fredag var vi oppe på arenaen i Kråkenesmarka igjen. Jeg skulle skyte for Namdal i samlagsskytinga for rekrutt/junior. Fant ikke roen denne gangen heller. Begynte med 8-er og noen niere før jeg fikk tiere videre. 94 poeng, ikke bra, ikke bra … Turen tilbake bestod mest av irritasjon over at jeg hadde dratt Namdal langt nedover på resultatlista denne gangen. Som om ikke det var nok, ble det også innkommende raseri ut av en liten filleting underveis på returen. Følte meg virkelig som en «ferbainnja tosk» resten av dagen og for en stund framover.