I forrige uke var jeg på heimevernsøvelse; min første befalstrening etter at jeg steg i gradene. Fire interessante dager, hvorav to av dem ute i felt. Når man først har vært i “grønt modus” i noen dager tar det tid å slippe det moduset. Det blir lett å tenke på tidligere øvelser og kurs, førstegangstjeneste og andre opplevelser i grønt. Etter hjemkomst ble det en god brainstorming og nedskriving av mine opplevelser rundt min første HV-øvelse i 2007. Mye har skjedd siden den gang. Flere øvelser og kurs, mer erfaring, mer selvsikkerhet og mindre av den såkalte “grønne angsten” som henger igjen etter førstegangstjenesten. Her er mine memorarer fra fem HV-dager høsten 2007:
Unge menig Leknes var nå tilbake i grønt igjen på første «årets trening» for Flatanger HV-område, med oppmøtested Lauvsnes samfunnshus. En litt nervøs og spent nytilført HV-soldat som kanskje fikk føle «grønn angst» på kroppen igjen. Fem dager, hvorav tre dager feltøvelse. Noe av det første praktiske vi gjorde var å få utlevert noe nytt utstyr, bl.a. stridsvest. Mine medsoldater hadde brukt kryssreim-GRU i alle år og fikk sitt første møte med stridsvesten. Jeg hadde den under førstegangstjenesten, så jeg viste flere av de andre hvordan lommene skulle monteres og hvordan den kunne tilpasses. Noe senere var vi gjennom leksjoner, bl.a. en i maktanvendelse. Da det ble min tur til å prøve meg på vaktpost med to medsoldater som spilte fulle folk på tur mot posten, ble jeg helt handlingslammet av usikkerhet og de gikk rett forbi. Det ble en oppvekker for meg. Funker jeg så dårlig i tjeneste?
Så ble det transport til skytebanen på Sjøåsen utpå kvelden der vi skulle etablere base. Første natt hadde laget vårt kun fyringsvakt, ikke noen skift på veikontrollposten eller streifvakt. Kvalitetssøvn ble det derimot lite av med hard sand under liggeunderlaget og snorking blant medsoldatene.
Dagen etter var det et par skift på veikontrollposten inn til området. Ei eldre dame kom bort til posten, hun hadde tenkt seg inn på området ifm treplanting. Er dette reelt eller markør? Kontaktet KO over sambandet og E&S-offiseren dukket opp og slo av en prat med henne. Husker ikke hva de ble enige om. Tror jeg håndterte situasjonen greit.
Senere på ettermiddagen var det to medsoldater i veikontrollposten som møtte markører som spilte pøbelungdommer. De klarte å fyre opp sinnet til vaktene noe voldsomt. Da ble det timeout fra øvingsledelsen og den samme casen måtte gjøres to ganger til før den omsider ble godkjent. Der og da var jeg lettet over at det ikke var meg som stod der.
Filmskytebane ble etter hvert satt opp og vi fikk nok en leksjon i maktanvendelse. Nå var det vesentlig mer reelt med skarpladd våpen og ekte mennesker på lerretet foran oss som reagerte på det vi sa og gjorde. Profesjonelle markører spilte diverse caser. Det ble på forhånd sagt at det nylig hadde vært innbrudd i et våpenlager i nærheten. Alle som ville kunne prøve seg på en case. Jeg kunne «feiget ut» og latt være, men meldte meg likevel. Spent stilte jeg meg opp med headset og våpen og en fyr med et lass av våpen over skuldrene kom vandrende langs veien. Hadde akkurat sett caser der noen pekte våpen mot vaktposten, så jeg ante ikke hva denne fyren kunne finne på. Ropte nervøst «stopp!» uten noen direkte reaksjon. Jeg dro av et varselskudd, og fyren stakk. Fikk høre etterpå at utfallet uansett ville vært at våpentyven hadde stukket. Dette var ikke noen direkte trussel med hjemmel til å løsne skudd, men jeg fikk da prøvd meg. Øvelse gjør mester, som det sies.
De to første dagene var unnagjort og jeg fikk krøpet ned i posen igjen for natta. Musikken jeg hadde i hodet var stort sett Foo Fighters-låtene «Erase/Replace» og «Let it die». Førstnevnte forbinder jeg den dag i dag med feltøvelsen på Sjøåsen.
Formiddagen tredje dag ble det en case med en inntrenger som hadde tatt seg ubemerket inn på området og stukket igjen. Da ble det å springe rundt i skogen i nærområdet og lete ham opp. Han ble funnet av noen andre og uskadeliggjort. Senere ble basen revet og vi dro tilbake til Lauvsnes. Tre av fem dager unnagjort, og jeg kunne dra heim for kvelden.
Dag fire bestod stort sett av puss/vedlikehold av utstyr etter øvelsen og diverse skyting – innskyting, nærstrid og Skarpskyttermerket. Gikk stort sett greit. Var mer avslappet nå enn for to-tre dager siden. Det at multifuel-ovnene bare trengte en vanlig puss for å få ut sot og ikke «pornopuss» med tvist og rødsprit var nesten uvant for meg.
Siste dag var det mest administrative ting og tang samt tømming av depotet på Vollamyra. Alt utstyr skulle over i containere og flyttes. Utrolig mye gammelt utstyr som var lagret der, tok tid. Det ble også informert om HV-kurs og at alle kunne melde seg. Jeg meldte meg som interessert i bl.a. vognførerkurs for MB. Kunne komme godt med da jeg ellers hadde lite å fordrive dagene med denne høsten. Pratet også med områdesjef angående mulighet til å beholde tennstempel, han skulle visst ordne dette og ta kontakt senere. Det skjedde dog ikke …
Så var første HV-øvelse over. Fem dager med mange opplevelser – og jeg fikk erfart at tjeneste i HV-område var veeeesentlig mye slakkere enn førstegangstjenesten. Befal har en trivelig tone, og det er ikke noe i nærheten av strengt regime. Av gammel vane var jeg opptatt av å gjøre ting mest mulig rett og «den grønne angsten» gjorde meg redd for strekk, men opplevde at både medsoldater og dem høyere opp heller ba meg om å senke skuldrene, slappe av og ikke være så engstelig. Innså at jeg måtte nok jobbe med meg selv på kommende HV-aktiviteter.