I del 1 gjorde jeg nødvendige endringer på kretsen slik den opprinnelig var. I all hovedsak var det fjerning av alt unødvendig og bytting av gamle koblingskondensatorer. Men prosjektet var langt fra ferdig.
De originale tonekontrollene bestod av 8-veis brytere for bass og diskant som måtte justeres med skrujern. Det blir altfor tungvint. Ut med hele sulamitten og inn med James-tonestack, basert på Ampegs komponentverdier. I tillegg til bass og diskant koblet jeg opp et potmeter for justering av midtpunktet mellom de to, justerbart mellom ca 150 Hz og 1 kHz. Dette for å få mer variasjon i tonekontrollene. I tillegg satte jeg inn en bryter for å gi en liten boost rundt 200 Hz. Siden det bare var tre hull på venstre side av fronten ble gainkontrollen montert der utgangen stod, til høyre for meteret.
En annen ting som bør skiftes på gamle forsterkere er elektrolyttkondensatorer i strømforsyninga. Jeg hadde noen pent brukte av nyere dato med 400-450V rating liggende, så de to store multikondensatorene ble erstattet med disse. En skrue og et par strips, så fikk jeg festet de to første. De to siste ble loddet rett til terminalene i front på komponentkortet.
Med komplette tonekontroller og vesentlig nyere filterkondensatorer var det bare å plugge inn og teste litt. Merket tre store irritasjonsmoment med den originale 2xEF86-preampen: Litt i meste laget med gain, for mye strømstøy og voldsomt mikrofonisk andretrinn. Hørte lett klirring bare man plugget jacken i inngangen. Etter komponentverdiene å dømme har det trinnet en forsterkning på ca 170x. Aaalt for brutalt. Vox brukte EF86 med tilsvarende komponentverdier i den første AC30-utgaven, men jeg skjønner godt hvorfor de heller satset på 12AX7 på senere utgaver. Forsøkte å plukke ut andre trinns katodebypass-kondensator. Gainen ble litt snillere, men fikk fortsatt problemer med mikrofonisk EF86 i andre trinn. Her må det redesign og ombygging til!
Ordnet følgende plan for preamp: To 12AX7-trinn med tone- og gainkontroller mellom og volumkontroll til slutt før signalet går inn i en AC-koblet LTP-fasevender, også 12AX7. Ett rør mindre enn originalt. I stedet for preamp designet helt fra bunnen tok jeg en Behringer: For noen måneder siden fant jeg bilde av innsiden av en håndbygd Ampeg-inspirert rørpreamp. Denne preampen fikk mye skryt på et diskusjonsforum for bassister. Som den nysgjerrigperen jeg er, fant jeg ut av kretsen og tegnet opp skjema. Denne kretsen ble klonet i preampseksjonen. I fasevenderen har jeg ikke tatt utgangspunkt i en kjent krets, men funnet komponentverdier selv med assistanse fra The Valve Wizard.
Med det samme jeg fjernet komponentene til original preamp byttet jeg også noen av rørsoklene. De var gamle og slappe, spesielt de to EL84-soklene. Hadde bare tre sokler liggende, så jeg byttet soklene til sluttrinn og fasevender. Preampsokkelen får vente til senere. Koblet opp gløding på nytt med tett tvinnede kabler for minimal støy. Det er trangt mellom komponentkort og bakvegg, så det var litt kinkig. Så var det å koble opp fasevender først. Testet denne ved å klipse inn signal fra en Tech 21 Blonde-pedal. Så ut til å fungere, og spenninger var innenfor normalen. Deretter var det å sette inn mastervolum, koble opp preamp og fjerne den ubrukte rørsokkelen. Plugget inn, slo på og testet. Nå har jeg en fungerende lav-watts bassforsterker til øving og innspilling 🙂
En ting gjenstod. Det store meteret midt i fronten kan jo ikke stå der ubrukt. Fant et potmeter og koblet mellom original diode for “ut”-måling og plussiden av meteret. Justerte potmeteret til nåla slo helt over når sluttrinnet vrenger godt. Så var det å lodde inn en tilsvarende motstand for fungerende VU-meter a la Ashdown.
Med tid og stunder skal jeg ordne et bedre design på fronten. Skal også bytte den siste rørsokkelen og ordne beskyttelse av rørene i bakkant. I tillegg må jeg unngå fenomenet som kalles BUMS – “Blind Urge to Mod Syndrome”. Får satse på at kretsen blir som den blir, og at det ikke blir stadig modding for å prøve å forbedre lyden.
Til slutt: Dette prosjektet er meget inspirert av Brad “The Guitologist” Linzy. Han er ekspert i feilsøking, restaurering og modifisering av gamle rørforsterkere og har lagt ut massevis av videoer av sine prosjekter på YouTube.
Liten tilføyelse 3. mars:
Følte ikke jeg fikk noen preampvreng, selv ikke med “Stuk” på fullt. Forsøkte å øke spenningen til preamprøret fra 260 til 290 V; ingen endring i lyden. Forsøkte å legge inn en katodebypass på første trinn; hjalp lite. Da ble det å endre rekkefølgen på signalgangen tilsvarende Ampeg B-25: Første trinn -> “Stuk”-kontroll med bright-bryter -> andre trinn -> tonekontroller -> volumkontroll -> fasevender. Nå blir det vreng så lenge “Stuk” vris høyere enn kl 1400, perfekt for litt sint lyd med Precision-bass og plekter.
Ferdig forsterker:
Oppdateringer 2019-2021:
Gjennom tida har forsterkeren gjennomgått noen endringer. En av dem var å fjerne selen-likeretteren og erstatte den med en silisium-likeretter. De interne spenningene økte noe, og katodemotstand(er) for sluttrinnsrørene måtte justeres. Startet med delt motstand på 210 ohm, endte opp med å gå tilbake til originaldesignet med separate motstander og bypasskondensatorer – 470 ohm/3W og 220 uF/50V for hvert av EL84-rørene. Satte også Telefunken-rørene tilbake for å få ørlitt ekstra headroom. Nå blir det 12 W i stedet for 9 W ren sinus før signalet begynner å vrenge, og forsterkeren er mulig å bruke på bandøving gjennom et effektivt 4×10-kabinett.
En annen endring var å gå tilbake til originalt utseende i stedet for de hvite etikettene som ikke ser så pene ut. Fjernet etikettene, de to bryterne og midtpunkt-kontrollen. Gain-kontrollen ble flyttet til hullet ved venstre side merket “Styrke” og knottene ble byttet ut med to originale og to nyere chickenhead-knotter. Nå er ikke EQ-seksjonen lenger en direkte klone av Arkham Sounds design. Slik ser den ut pr i dag:
